Translate

Andre har vært innom

Om meg

Bildet mitt
Jeg Marion som skriver denne bloggen og håper du vil finne noe nyttig her. Jeg skriver om hverdagens tanker og gjøremål.

Blogroll

Bloggurat Andre Bloggere
Drevet av Blogger.

Følgere

torsdag 31. januar 2013
Å lide av sammensatte plager er et stort problem for både pasient og samfunn.

Når legene skal registrere et sykefravær hos NAV, blir sammensatte lidelser et stort problem.
Legene må sette én hoveddiagnose når de skal registrere sykefraværet hos NAV. (Jfr. forskning.no)

Les hele artikkelen her
Tenkte jeg skulle legge inn litt mer om min sykdom/diagnose eller hva jeg skal kalle dette. De fysiske plagene er prolapser i rygg og nakke samt slitasje og frosen skuldre. Det er greit å få konstatert hos legen sin.



De usynlige plagene

Men de usynlige plagene er det verre med, om de er et resultet av et problem eller at jeg er født med de - det vet jeg ikke. Det er vanskelig å se på meg at jeg sliter psykisk, dette har jeg blitt en mester i å skjule for både naboer og andre. Det er også svært vanskelig å få snakket om dette med andre enn helsepersonell, da er det ikke så farlig. Jeg føler meg skyldig, skjemmes og vil vel egentlig ikke inne selv at det er slik. Jeg vil ikke bli stemplet som enten gal eller evneveik for det er jeg da ikke.


Jeg gikk tidligere til psykolog og hun satte diagnosen postraumatisk syndrom på dette med en blanding av sterk depresjon og muligens ADHD. Jo jeg kjenner meg igjen i symptomene, sover dårlig, er deprimert, skvetter til for den minste ting og har så stor angst at jeg helst unngår å gå til butikk eller andre steder. I den perioden gikk jeg også medisiner for angst - noe som ikke fungerte på meg.


Etter at vi flyttet så har jeg fått nytt NAV-kontor, nye utredninger og samme suppa på nytt igjenn. Jeg har nå gått i ny tereapi vel et års tid hos en psykriatisk sykepleier. Hvor hovedfokuset har ligget på alkoholbruk, jeg skjønner ikke hva de holder på med egentlig. De påstår at jeg har alkoholproblemer, dette er noe som  helt klart ikke er noe problem for meg. Selve hovedproblemet med angst, depresjon og posttraumatisk lidelse blir liksom ikke tatt på alvor her, det blir tilsidesatt og satt i skyggen.


Før jul var jeg så deprimert og nede at jeg holdt på å ta mitt eget liv, det endte med tvangsinnleggelse på psykriatiskavd. her hvor jeg bor. Men ble utskrevet dagen etter som om intet var hendt.


Etter det tok jeg kontakt med min lege og spurte om hun kunne lage meg en ny henvisning til psykolog, og da havner jeg igjen på samme sted, hos denne sykepleieren - men nå har de endelig tatt meg på alvor, og nå får jeg møte en psykolog sammen med sykepleieren. Sist jeg var hos sykepleieren sa hun at hun skulle prøve å få meg inn på en plass hvor de behandler posttraumatiske lidelser. Håper dette blir bra.


Hvorfor får jeg ikke hjelp?

Er det fordi de ikke har folk som kan hjelpe meg? Er det uvitenhet? Er
det for vanskelig for dem?Er det dårlig kommunikasjon og forståelsen av
hva som egentlig blir sagt og ment?
Jeg skriver denne bloggen for å få ned mine indre tanker, og få satt dette ned med bokstaver. Jeg har et håp om at det skrevne ordet er en slags redning for meg.

Jeg har tidligere skrevet ned med penn og papir, og tenkte nå at jeg skulle prøve å få ned noe gjennom min PC. Når man tross alt har dette hjelpemidlet så hvorfor ikke bruke det.

Når jeg skriver en blogg som denne så kan det vel hende at det er en eller to der ute som også er i samme situasjon som det jeg er.

Hvem er jeg i korte trekk:
En kvinne
Midt i livet
Har mann
Uten jobb
Går i tereapi
Prøver å overleve hverdagen
Lever i depresjon
Har sosial- og panikkpreget angst
Sliter med søvn
Posttraumatisk lidelse
Vil ikke gi opp

Dette var noen korte stikkord om hva det skal skrives om her inne, men selfølgelig vil det også dukke opp gleder når de byr seg.

Fordi jeg skal skrive så bunn ærlig, båd av hensyn til meg selv og mine nærmeste har jeg valgt å ikke bruke mitt virkelige navn, noe dere kanskje forstår.







Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.




Ønsker du å ta kontakt med meg kan du legge inn en kommentar under hvert innlegg her i bloggen.

Legge inn kommentar:
Når du legger inn en kommentar kan du bruke ditt virkelige eller et fiktivt navn. Nettadresse er ikke nødvendig.
Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.

Marion